Behandlingsreiser har bestemt at mer enn halvparten av behandlingsreisene i 2027 skal vare i kun tre uker. Behandlingsreisene har i alle år vart i fire uker med unntak av de aller første gruppene i startåret 1976. Varigheten ble den gang endret til 4 uker etter bare et halvt år. Endringen skjedde bl.a. etter mye påtrykk fra behandlingsstedet i Igalo og fra pasientene selv.

I 1976 trakk man fram forhold som tilleggssykdommer, alder eller generell opp-bluss av smerter underveis som viktige argumenter for lengre opphold. Instituttet ga tydelige tilbakemeldinger om dette, bl.a. i sine månedlige rapporter til Helsedirektoratet. Argumentasjonen fra den gang er like gyldig i dagens situasjon.

Anna Ulrikke Andersen har skrevet en artikkel som nettopp tar opp argumentasjonen bak hvorfor lengden på behandlingsreiser ble endret til fire uker i 1976. Hun er arkitekturhistoriker og filmskaper, og jobber som førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU. Hun er også revmatiker og har vært på fire behandlingsreiser til Igalo gjennom OUS regi, samt en rekke forskningsopphold.

Mange norske bekhterevpasienter har et nært forhold til Institut «Dr Simo Milošević» i Igalo, Montenegro, der tusenvis av nordmenn har fått behandling siden 1976. Nå er det klart at instituttet har levert anbud i konkurransen om å bli behandlingssted for norske pasienter i den kommende fireårsperioden – fra 2027. Avgjørelsen ligger hos Oslo universitetssykehus, som forvalter ordningen med behandlingsreiser til utlandet.