Bekhterev Norge har tidligere skrevet om CAR-T behandling, Behandlingen tilbys i dag for enkelte kreft former, men forskning viser lovende ressultater for flere revmatiske sykdommer. Nå har NRK begynt å interessere seg for Car-T behandling.

Når NRK velger å løfte behandling med CAR-T viser det at behandlingsformen gir reelt håp for fremtiden til revmatiske pasienter.

Tekst: Trond Heide Henningsen

Se innslaget i Dagsrevyen her: Dagsrevyen - NRK TV

Bekhterev Norge har tidligere fremmet saken og er glad for drahjelpen fra NRK

Se sak med Øyvind Molberg: Video: CAR-T immunterapi ved revmatisme | Bekhterev Norge

Fra livslang sykdom til nytt håp

For første gang ser forskere tegn til at alvorlige autoimmune og inflammatoriske sykdommer kan slås tilbake med én enkelt behandling. Nå testes avansert immunterapi i Norge – og resultatene vekker internasjonal oppsikt.

Ved Oslo universitetssykehus pågår forskning som kan endre hvordan vi tenker om sykdommer som leddgikt, systemisk sklerose og cøliaki. Selv om behandlingen fortsatt er på forskningsstadiet, gir den nytt håp til mennesker som i generasjoner har fått høre at sykdommen må leves med – ikke beseires.

For mange med aksial spondyloartritt og Bekhterevs sykdom er dette særlig interessant. Mange lever med smerter, stivhet og fatigue, samtidig som sykdommen ofte er usynlig for omgivelsene. Selv på dager hvor kroppen kjennes tung og stiv, forventes det at man fungerer normalt i jobb, familieliv og sosialt liv. Selv om dagens medisiner hjelper mange til et bedre liv, lever mange fortsatt med usikkerheten rundt hvordan sykdommen vil utvikle seg over tid – og med følelsen av at kroppen gradvis begrenser mulighetene man ønsker å ha i hverdagen.

«Dette er livet ditt»

I et nyhetsinnslag hos NRK fortalte Anna Fryxelius – som både er fagsjef i Norsk Revmatikerforbund og selv lever med autoimmune sykdommer – om hvordan hun allerede som 19-åring fikk beskjedene mange kjenner altfor godt igjen: Sykdommen ville følge henne resten av livet. Leddene kunne bli ødelagt. Fremtiden handlet mer om hjelpemidler og begrensninger enn muligheter.

En beskjed mange med kroniske inflammatoriske sykdommer kjenner seg igjen i. Hun beskriver hvordan det føltes å møte et helsevesen som i stor grad snakket om hvordan man skulle leve med sykdommen – ikke hvordan man kunne bli frisk.

Nå forskes det på noe helt annet

I mange år har behandlingen først og fremst handlet om å bremse sykdomsutviklingen. Nå forskes det på noe langt mer ambisiøst: om immunforsvaret faktisk kan «nullstilles» slik at sykdomsaktiviteten stopper helt opp.

Forskerne tester nå såkalt CAR-T-behandling – en metode som allerede brukes mot enkelte kreftformer.

Behandlingen er omfattende og ressurskrevende. Immunceller tas ut av kroppen, endres i laboratorium og føres tilbake igjen. Målet er at de nye cellene skal finne og fjerne de cellene som driver sykdomsaktiviteten.

Professor og revmatolog Øyvind Molberg beskriver behandlingen som drastisk, men svært lovende. Internasjonalt omtales behandlingen som et mulig gjennombrudd fordi enkelte pasienter har opplevd sykdomsro man tidligere ikke trodde var mulig.

Det er fortsatt tidlig forskning, og det finnes mange ubesvarte spørsmål. Behandlingen er kostbar, krevende og foreløpig kun tilgjengelig i studier. Likevel følger forskningsmiljøer verden over utviklingen med stor interesse.

Fra bred behandling til presisjon

Forskerne håper også å kunne gjøre behandlingen langt mer målrettet i fremtiden.

I stedet for å slå ut store deler av immunforsvaret, undersøkes det nå om man kan angripe kun de cellene som faktisk skaper sykdommen.

Forskerne forsøker i praksis å lære immunforsvaret opp på nytt – men langt mer presist enn dagens behandlinger gjør mulig.

For mennesker med aksial spondyloartritt er dette ekstra interessant fordi dagens biologiske medisiner allerede viser hvor viktig immunforsvaret er i sykdomsutviklingen. De siste tjue årene har behandlingen tatt store steg fremover, men målet har fortsatt først og fremst vært å dempe betennelse og bremse utviklingen – ikke å stoppe sykdommen fullstendig.

Forskningsprosjektet gjennomføres av Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus, med støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen.

Hvorfor er dette viktig for Bekhterev-feltet?

Selv om forskningen foreløpig retter seg mot andre sykdommer, er utviklingen svært interessant også for mennesker med aksial spondyloartritt og Bekhterevs sykdom.

Dagens behandlinger har hjulpet mange til et bedre liv, men det finnes fortsatt ingen kur. Mange lever også med perioder der medisiner mister effekt, eller hvor sykdommen fortsatt påvirker energi, søvn, funksjon og livskvalitet.

Derfor er det viktig når forskningen begynner å stille et nytt spørsmål:

Ikke bare hvordan sykdommen kan bremses – men om immunforsvaret faktisk kan omprogrammeres.

Det representerer et helt nytt tankesett innen behandling av kroniske inflammatoriske sykdommer.

Håpet handler ikke bare om oss selv

For mange som lever med kronisk sykdom, handler håp ikke nødvendigvis om å bli frisk selv.

Det handler også om å vite at barn, unge og kommende generasjoner kanskje kan møte et helt annet framtidsbilde enn det mange fikk presentert tidligere.

Kanskje vil fremtidens pasienter møte et helsevesen som ikke først og fremst snakker om begrensninger og uførhet – men om muligheten til å stoppe sykdommen før kroppen tar varig skade.

For Anna Fryxelius, som fortalte sin historie i nyhetsinnslaget til NRK, vil forskningen kanskje ikke endre hennes eget sykdomsliv. Men tanken på at kommende generasjoner kan få andre muligheter enn hun selv fikk, gir håp.

For pasientorganisasjoner som Bekhterev Norge er det viktig å følge denne utviklingen tett, løfte frem pasientenes erfaringer og bidra til at også mennesker med spondyloartritt får ta del i fremtidens behandlingsmuligheter.