Under Arendalsuka deltok Bekhterev Norge i en viktig debatt om pasientrettigheter, hvor sentrale spørsmål ble reist: Kan dagens helsesystem oppfylle de rettighetene som er nedfelt i loven? Og hvordan vil fremtidens helsetjeneste, med færre fagfolk per pasient, klare å møte disse utfordringene?

Medvirkende i debatten :

Thor-Erling Engemyr, kommuneoverlege, Lillesand kommune
Truls Vasvik, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
Hanne Damsgaard, pasient- og brukerombud, Agder
Arnt Holte, leder brukerutvalget, Sørlandet sykehus
Ellen Henriette Pettersen, direktør medisin og helsefag, Sykehuset innlandet
Ståle Clementsen, leder, Overlegeforeningen
Susanne Hernes, fagdirektør og møteleder, Sørlandet sykehus

Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og pårørende
i Norge rettigheter som skal sikre likeverdig behandling og tilgang til
helsetjenester. Men er disse rettighetene reelle i dagens helsesektor, eller
har de blitt en utopi?

Pasient- og brukerrettighetsloven: Fra intensjon til praksis

Loven, som opprinnelig kom i 2001 som pasientrettighetsloven og senere ble utvidet til pasient- og brukerrettighetsloven i 2011, er ment å sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp til rett tid. Men det er et økende gap mellom lovens intensjoner og helsetjenestens evne til å levere.

Flere eldre har høyere utdanning og stiller større krav til helsetjenestene. Dette fører til økt press på systemet, som allerede er underbemannet og mangler ressurser. I denne sammenhengen blir det nødvendig å diskutere om dagens rettigheter er for omfattende, spesielt når kommuner og sykehus daglig bryter dem.

Balansen mellom rettigheter og ansvar

Et av de store spørsmålene i debatten var om pasientene har fått det for godt. Flere historier vitner om pasienter som ikke får de rettighetene de er lovet. Det er også et behov for å diskutere hvordan pasientene selv kan bidra til kvaliteten på behandlingen de mottar. Det ble påpekt at pasientene legger sitt liv i helsevesenets hender, og derfor må de kunne stole på at rettighetene de har, blir respektert.

Fastlegeordningen, blå resept, og lik tilgang til tjenester er eksempler på rettigheter som har forbedret pasientenes situasjon. Men helsesektoren har ikke nødvendige ressurser til å følge opp alle disse rettighetene, og lik tilgang til tjenester er langt fra en realitet i hele landet.

Ujevn fordeling og manglende evaluering

Debatten avdekket også at det er store forskjeller på tilgangen til helsetjenester i ulike deler av landet. Selv om intensjonene bak loven er gode, er det en utfordring at de nye rettighetene ikke følges opp med tilstrekkelige midler eller en helhetlig plan. Helsekommisjonen bestemte for eksempel å øke antallet jordmødre, men tok ikke høyde for at det krever økt tilgang til kvalifisert arbeidskraft.

En av de største utfordringene er at loven er vanskelig å håndheve. Det finnes ingen mekanismer for å sikre at de pasientene som ikke har ressurser eller som ikke roper høyest, får ivaretatt sine rettigheter. I tillegg ser man at flere av rettighetene er vanskelige å forstå for pasientene selv.

Tillit til helsevesenet og fremtidens utfordringer

Debatten konkluderte med at det er nødvendig med et system som omfavner alle pasienter, ikke bare de som kan eller tør å stille krav. Vi må finne en balanse mellom rettigheter og plikter, og kanskje vurdere om dagens lovverk må endres eller tilpasses.

For Bekhterev Norge er det klart at pasientrettigheter må forbli et sentralt tema. Vi må sikre at de som trenger helsetjenester får dem, uavhengig av hvor høyt de roper, og at helsevesenet er rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Ønsker du å se foredraget, kan du se det her (bare tilgjengelig en kort periode)