

I februar 2026 er det 50 år siden den første gruppen revmatikere reiste på behandlingsreise til utlandet. Turen gikk til Igalo i daværende Jugoslavia, og man bodde og fikk behandling i det som i dag gjerne omtales som "gamle-instituttet" eller "fase 1".
Dette var starten på et fantastisk tilbud som har gitt - og fortsatt gir - svært mange revmatikere et bedre liv med sykdommen. Mange opplever langt bedre bevegelighet og redusert sykdomsaktivitet både på kort og lengre sikt etter behandlingsreisen. Deltakerne sitter igjen med økt kunnskap om trening og om sykdommen, mange opplevelser, vennskap og kontakter. Det gir samfunnsmessige effekter som redusert sykefravær og muliggjør at mange kan stå lenger i jobb.
Behandlingsreiser til utlandet var i 1976 først en prøveordning for tre år. Tiltaket ble den gang etablert for å styrke behandlingstilbudet for revmatikere. Fram til ordningen ble gjort permanent i 1997, ble behandlingsreiser videreført i tre til fem år av gangen. Først i 1997 fikk behandlingsreiser en egen post på statsbudsjettet.
Vi vil framover i jubileumsåret 2026 ha flere artikler om behandlingsreiser. Følg med!
Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) hadde onsdag 28. januar 1976 en artikkel om den første gruppen som reiste:

"123 revmatikere fra forskjellige kanter av Norge innleder torsdag en serie av behandlingsreiser til Jugoslavia. Reise, opphold, behandling - alt dekkes som om det var behandling av en norsk institusjon. Med på dette første tre-ukers oppholdet blir sosialminister Ruth Ryste, hennes forgjenger Tor Halvorsen og statssekretær Kjell Knudsen, samt 13 andre innbudte.
Det var 7. juni i fjor at et enstemmig Storting godtok å sidestille slike behandlingsreiser for pasienter med revmatiske lidelser eller med den utbredte hudsykdommen psoriasis. Det ble den gang stilt spørsmål om kostnadene ved slike reiser og det ble slått fast slik behandling i Jugoslavia ville falle rimeligere enn i Norge.
Den første gruppa på 123 pasienter skal til det berømte behandlingsstedet Igalo ved Adriaterhavskysten, ikke langt unna Dubrovnik. En norsk sosionom er alt på plass der, og med på det første flyet følger det tre sykepleiere som blir igjen for å arbeide videre når det chartrede flyet går tilbake etter tre uker.
I den første pasientgruppa er blant andre 83-årige "Mama Karasjok" — kjent for sin innsats for jugoslaviske partisaner i Norge under siste krig. Hun er vel kjent i Jugoslavia, to ganger har hun vært Titos gjest.
I det hele tatt nyter Norge og nordmenn stadig stor anseelse i Jugoslavia. Blant personalet på behandlingssenteret vil nordmennene møte flere jugoslavere som var i Norge under krigen.
Selve sentret Igalo ble opprettet i 1949. Siden har over 200 000 pasienter besøkt det. Sentret regnes for å ligge på et meget høyt medisinsk plan.
Trygdekontorene har søknadsskjema for slike behandlingsreiser. Det kreves verken spesielle vaksiner eller visum, og det er tolk på stedet."
Instituttet „DR Simo Milošević” A.S. Igalo har også lagt ut en artikkel med markering av jubileet med referanser til vår artikkel. Her heter det bl.a.:
"For Institutt Igalo representerte dette samarbeidet langt mer enn et kontraktsforhold. I løpet av fem tiår har tusenvis av norske pasienter blitt behandlet ved våre fasiliteter, ledsaget av en kontinuerlig tilstedeværelse av norsk medisinsk og sosialt personell, inkludert leger, sykepleiere, fysioterapeuter og sosionomer. Sammen utviklet vi en rehabiliteringsmodell basert på en integrert tilnærming som kombinerer medisinsk behandling, balneoterapi, klimaterapi, kinesioterapi og pasientopplæring. Denne tilnærmingen har plassert Institutt Igalo blant de mest anerkjente sentrene for rehabilitering av revmatiske sykdommer i denne delen av Europa."
Se mer på deres nettside her.: Markering av 50 år med behandling av norske pasienter ved Institutt Igalo
